Heisann
Jeg har lest en bok som heter "En Rekke Avbrutte forsøk" som er skrevet av Selma Lønning Aarø. Den ble utgitt i 2007.
I En Rekke avbrutte forsøk skriver Selma om sin barndom, og er derfor hovedpersonen i boken. Boken består av korte, men velskrevne tekster fra barndommen hennes på Vestlandet. Etter hvert kapittel lar hun moren og andre familiemedlemmer lese og kommentere. De er sjeldent enig med henne, og har egne versjoner av hennes historier / barndomsminner, så det som skulle være en enkel selvbiografisk barndoms roman viste seg å bli en smule vanskeligere å skrive.
Boken handler altså om Selma sin oppvekst, og med tanke på at denne romanen er en selvbiografisk barndomsskildring, er det da også Selma som er hovedpersonen i denne romanen. Men siden boken handler om Selma, handler den også smått om hennes venner og familie, derfor bestemmer Selma seg for å vise bok manuset til de pårørende etter hvert kapittel. Da får man se deres reaksjoner og deres versjoner gjennom dialoger med Selma. Det blir da korreksjoner og heftige protester mot historiene. Ikke minst en stadig mer frustrert mor, som først nå får høre om de utallige hendelsene Selma var med på. Og når pappaen ikke er villig til å hjelpe mammaens kamp om å få ulike scener sensurert, gjør ikke dette henne mindre frustrert.
Selma sin ektemann får det også litt vanskeligheter med denne boken, da Selma vil at han skal lese igjennom fortidens kjærlighetshistorier før han kom inn i bilde. Og med det, vil jeg si at boken skaper problemer både i fortid og i nåtid.
Personlig lo jeg godt gjennom hele boken. Ikke bare fordi Lønning er god på å skildre hendelser fra fortiden. Men det var gjenkjennelsen som gjorde at jeg kunne le gjennom mesteparten av boken. Som at pappaen alltid på liv eller død ville nå fergen for å slippe å vente på neste, mens mammaen desperat prøvde å overtale han til å sakke ned farten, og fortelle at det ikke gjorde så grådig mye om de måtte vente på neste ferge. Boken er lettlest og skildringene sitter som ett skudd. Dette er en utrolig morsom bok, og jeg anbefaler den på det aller sterkeste!
Jeg har lest en bok som heter "En Rekke Avbrutte forsøk" som er skrevet av Selma Lønning Aarø. Den ble utgitt i 2007.
I En Rekke avbrutte forsøk skriver Selma om sin barndom, og er derfor hovedpersonen i boken. Boken består av korte, men velskrevne tekster fra barndommen hennes på Vestlandet. Etter hvert kapittel lar hun moren og andre familiemedlemmer lese og kommentere. De er sjeldent enig med henne, og har egne versjoner av hennes historier / barndomsminner, så det som skulle være en enkel selvbiografisk barndoms roman viste seg å bli en smule vanskeligere å skrive.
Boken handler altså om Selma sin oppvekst, og med tanke på at denne romanen er en selvbiografisk barndomsskildring, er det da også Selma som er hovedpersonen i denne romanen. Men siden boken handler om Selma, handler den også smått om hennes venner og familie, derfor bestemmer Selma seg for å vise bok manuset til de pårørende etter hvert kapittel. Da får man se deres reaksjoner og deres versjoner gjennom dialoger med Selma. Det blir da korreksjoner og heftige protester mot historiene. Ikke minst en stadig mer frustrert mor, som først nå får høre om de utallige hendelsene Selma var med på. Og når pappaen ikke er villig til å hjelpe mammaens kamp om å få ulike scener sensurert, gjør ikke dette henne mindre frustrert.
Selma sin ektemann får det også litt vanskeligheter med denne boken, da Selma vil at han skal lese igjennom fortidens kjærlighetshistorier før han kom inn i bilde. Og med det, vil jeg si at boken skaper problemer både i fortid og i nåtid.
Personlig lo jeg godt gjennom hele boken. Ikke bare fordi Lønning er god på å skildre hendelser fra fortiden. Men det var gjenkjennelsen som gjorde at jeg kunne le gjennom mesteparten av boken. Som at pappaen alltid på liv eller død ville nå fergen for å slippe å vente på neste, mens mammaen desperat prøvde å overtale han til å sakke ned farten, og fortelle at det ikke gjorde så grådig mye om de måtte vente på neste ferge. Boken er lettlest og skildringene sitter som ett skudd. Dette er en utrolig morsom bok, og jeg anbefaler den på det aller sterkeste!
